Snaue tre hundre spillere tok turen til Drammen for å spille NM for lag. Blant disse var det sju spillere fra Slemmestad. Se hvorfor dette endte opp så bra for vår gjeng. I tillegg kan du lære av partisnutter med stormesterkommentarer.
Av Torbjørn Ringdal Hansen
Jeg kan røpe det med en gang – Slemmestad ble ikke Norgesmestere for lag i 2024. Det var Oslo Schakselskap, med tre stormestere og en gjeng med toppspillere, som stakk av med den største pokalen. Men jeg skal vedde på at vi hadde en like positiv opplevelse som de som kjempet helt i toppen.
Vi spilte uavgjort i fire lagmatcher, og tapte tre. Men vi dro aldri til dette mesterskapet for å telle lagpoeng. Vi ønsket at spillerne i Slemmestad Sjakklubb skulle oppleve hvor gøy det er å spille lagmesterskap. Alle på laget hadde noen små mål som de ønsket å oppfylle. Og til sammen ble disse små individuelle seirene til en stor lagopplevelse. Og jeg tror resten av sjakk-Norge har begynt å få øynene opp for at ting begynner å røre på seg i lille Slemmestad.
Kai, Ida, Torbjørn og Ardavan fem minutter før rundestart.
En merkelig lagoppstilling?
En av våre motstandere sa de ikke skjønte hvordan vi tenkte med tanke på lagoppstillingen: «Hvorfor har dere noen få veldig høyt ratede spillere, og så en gjeng med uratede?» Og ja, det stemmer. Vi har rutinerte og veldig sterke spillere på samme lag som de som ikke har spilt så mye.
Poenget er at vi er i ferd med å bygge opp et miljø helt fra grunnen av. I tillegg til å ha et godt miljø er det viktig at alle får utviklet seg som spillere, og ved at å blande bredde og topp vil alle strekke seg mot å bli bedre. Ingen forventer noe av oss, annet enn å være en god lagkamerat.
I alle rundene sørget vi for å ha én eller to erfarne spillere på laget for å ha en trygghet, samtidig som alle som hadde lyst fikk spille så mye som mulig.
Noe tilsvarende gjør vi på våre klubbkvelder også. Vi har barnesjakk, ungdomssjakk og voksensjakk, og i alle ledd er det en miks av spilling og undervisning fra de mer erfarne. Da har vi det gøy, samtidig som vi blir klokere. Nå har spillerne fått såpass dilla at de begynner å bli aktive på turneringsfronten, og den positive utviklingen har så vidt startet.
Ardavan, Yno, Kai og Torbjørn er tidlige på plass. Topp motiverte.
Ungdommens opplevelse
Det er litt nervepirrende å sende ungdommen i kamp mot erfaren og nådeløs motstand. Marerittet er at de skal tape alt å få en vond opplevelse.
Allerede i første runde kunne jeg puste lettet ut. Aradavan, som helgen før hadde gått på en lang og smertefull tapsrekke, var nok litt bekymret for hvordan dette skulle gå. De siste ukene er det imidlertid noe viktig som har gått opp for han.
I april pleide han å hamre ut angrepstrekk som et hurtigtog, men i mai er han plutselig tålmodigheten selv. Han satt konsentrert og jobbet i en lukket stilling. Han stod fjellstøtt mot motstanderens offensiv, og gikk deretter gradvis til motangrep. I en slik fase er Ardavan i sitt ess, og etter et par timers spill hadde vi ledelsen i matchen takket være han. Det fornøyde gliset gjorde godt for hele laget.
Nå som Ardavan hadde minst én positiv opplevelse å skrive hjem om var det nå viktig at Yno fikk en tilsvarende opptur.
Han hadde sitt første parti i turneringens andre runde. Det så lyst ut da han gradvis utspilte sin motstander. Men da skjedde det som alle sjakkspillere har opplevd tidligere, nemlig at den livsfarlige tanken «Nå vinner jeg» dukket opp. Dette er øyeblikket guarden senkes og konsentrasjonen svikter, og situasjonen ble forvandlet i rekordfart.
Derfor var det ekstra godt da Yno reise seg og slo grusomt tilbake allerede i neste runde, og det mot en spiller på over 1700 i rating.
Vi er alle strålende fornøyd med ungdommens innsats, og spesielt hyggelig ble det også for Ardavan som rundet av turneringen med nok en seier.
Ardavan og Yno representerer en herlig ungdomsgjeng i Slemmestad Sjakklubb!
Kai imponerte
Noe av det som er så fint med sjakken er at det er en hobby som passer for alle aldre, og de siste årene er det mange voksne som har funnet veien til sjakken. En av disse er Kai, og han er beviset på at det går an å bli bedre selv om man starter med sjakk etter fylte 40 år.
Og i det siste har Kai virkelig blitt bitt av sjakkbasillen. Han har vært aktiv på turneringsfronten, og all spillingen gir resultatet. Ved månedsskiftet mai/juni kan han vente seg et pent ratingtall for aller første gang.
Under NM for lag spilte han alle rundene, alltid blid og positiv før og etter partiene, mens underveis var han innbitt, konsentrert og aggressiv.
Kai kan tidvis spille briljant, og det er virkelig artig å se på. Du skal nå få se et eksempel på hvor sterkt og presist spillet faktisk kan være, for det du nå skal få se er langt fra trivielt. I diagramstillingen fra oppgjøret mot Bergen 2 er vår mann under litt press, men han frigjør seg på elegant vis. Ser du hva svart burde gjøre i følgende stilling?
Eirik Texe (1750) – Kai Axel Hals, NM lag 2024
16…La6! Plutselig er brettet i flammer med løse brikker overalt. Det sies at den geniale behersker kaos, og her har Kai regnet det hele ut.
Hvit kan slå i øst og vest, men uansett ender det fint for svart. 17.Dxa6 Dxb2 18.Sc6 Lxd4 19.Sxd4 Dxd4 20.Tfd1
Noe av det virkelige vanskelige med sjakken er å henge med på taktskiftene underveis. I det ene øyeblikket har du en komplisert stilling, der presis variantregning er nødvendig, men så er det hele plutselig forvandlet til en rolig stilling der du må tenke strategisk med et helt annet temperament.
Røyken har lagt seg og det som gjenstår er kun et lite initiativ for hvit. Det nøytraliserer Kai med tre konsolideringstrekk.
20…Db6! 21.De2 Tfe8 22.Df3 Kg8!
Stillingen er helt lik, og partiet endte remis få trekk senere. 1/2 – 1/2 (26 trekk)
Solid på toppbordene
Av alle turneringsformer har lagsjakk alltid vært min favoritt. Det gir en ekstra dimensjon å sitte ved side med sine venner. Slik er jeg sikker på at Yonne også følte det, og hun vant begge sine partier. Det er lett å se at hun er motivert for tiden.
En liten gjeng fra Sekkematten (barneavdelingen til Slemmestad Sjakklubb) følger spent med på Yonne. Tilskuerrollen varer nok ikke lenge, for snart er de med på laget!
For min egen del ble mesterskapet en veldig positiv opplevelse. Med to småbarn er det ikke lett å få spilt så mye, men når jeg først setter meg ned koser jeg meg veldig. Jeg sitter ved brettet nærmest konstant og bare forsvinner inn i tankenes verden.
Spesielt artig er det når jeg møter sterk motstand, og det gjorde jeg mot Helge Nordahl, en internasjonal mester fra Dragen. Partiet ble en opptur for meg, da jeg i etterkant følte at jeg spilte godt fra start til slutt. Passivitet får en til å tvile litt iblant, og da gjør slike opplevelser godt.
Torbjørn Ringdal Hansen – Helge Nordahl
Etter et godt åpningsvalg følte jeg at jeg hadde et fint press helt fra start. Dette førte meg til denne stillingen der handlekraft er nødvendig. I ettertid er jeg fornøyd med at jeg raskt og selvsikkert gjennomførte følgende kvalitesoffer.
18.Txd6! Lxd6 19.Txd6
Svart kunne nå forsøkt 19…Ld7, men situasjonen er behagelig for hvit. Tårnene til svart sliter med å finne et meningsfylt sted. I mellomtiden vil jeg massere svakhetene på dronningfløyen, eller marsjere fremover med bøndene for å skape en fribonde.
19…Lf7 20.Txc6 Tac8 21.Txc8 Txc8 22.b3 Le8
Om man kun teller poeng står svart fint, men med løperparet og en kraftig bondemajoritet på dronningfløyen har jeg et stort overtak. Planen er selvfølgelig å avansere disse bøndene, men først skal enhver mulighet til motspill nøytraliseres.
23.h3! Den eneste kompliserende faktoren i stillingen var svarts mulighet til å spille Sf6–g4. Med dette ute av verden kan jeg nå starten marsjen fremover på dronningfløyen. 1–0 (43 trekk)
Neste år…
En stor takk til Konnerud Tempo som stod for et flott arrangement. Det var fint å se så mye bra sjakkfolk samla på et sted. Turneringen spilles samme sted til neste år, og ta tipper jeg vi stiller med flere lag!