Vår aller første seriekamp

På søndag spilte Slemmestad Sjakklubb sin aller første match i seriesjakken. Motstandere var Oslo Schakselskap med unge talenter på alle bord, mens tre av våre spillere har aldri spilt et turneringsparti utenfor klubben. Det ble spenning til siste slutt, og vi hang med. Her kan du lese hvordan lagleder og stormester Torbjørn Ringdal Hansen opplevde matchen som tilskuer.

Vanligvis spiller vi på innbyggertorget i Slemmestad, men denne gangen måte vi rømme til Heggedal på da våre lokaler ble brukt til et stort julemarked. Sjakk, gløgg og julesang er en litt risikabel kombinasjon. Som lagleder var jeg på mitt mest aller nervøse da jeg vent spent på om alle ville finne veien til Heggedal. Det gikk, og klokkene kunne starte.

Her ser du noen av ungdommene fra mandagstreningen. Jeg viser dem hvor utsatt f7-bonden er i åpningsfasen.

Vår mest aggressive spiller i denne matchen var utvilsomt unge Ardavan på fjerdebord. Han startet å angripe rett utfra åpningen ved å spille originalt gambitspill. Etter hvits sjuende trekk hadde han fått opp denne lovende angrepsstillingen med de hvite brikkene:

Hvit har god kompensasjon i form av et sterkt utviklingsforsprang. Svart må virkelig passe seg i denne stillingen. Partiet fortsatte 8.Ld3! Sf6 som førte oss hit:

Her valgte hvit å rokere kort, noe som er et fint trekk, men om hvit isteden hadde spilt 9.De2 med ideen om å rokere langt, tror jeg svart måtte vært ytterst forsiktig.

I fortsettelsen var Ardavan i overkant aggressiv og ga en offiser for videre angrep. Først noen trekk var jeg på ny optimist.

Her klinte hvit til med et flott offer, og hadde det ikke vært for at motstanderen holdt hodet kaldt i en presset situasjon kunne dette fort gått vår vei. Ardavan spilte nemlig 13.Txf6! Utropstegn for et godt forsøk.  Svart svarte 13…Lxf6, og det fulgte 14.Lxh7+ Kh8 15.Dh5

Beviset på at Ardavan satt ovenfor en sterk spiller var at han hadde forutsett dette, og at det faktisk går bra. Han spilte rolig 15…Lxg5 med planen om å møte alle hvits avdekkersjakker med …Lh6! Utrolig kaldt. Ardavan hadde dermed gått tom for krutt og heiste det hvite flagget et par trekk senere. Heftig angrepsspill av vår mann, og imponerende forsvarsspill av motstanderen. 0-1  

Okay, vi lå altså under 1-0, men tok man en titt på de andre bordene så det slett ikke ille ut. Vår andre ungdom i aksjon var Jonathan. Han spilte sunn og solid sjakk, og stod helt fint mot sin langt mer erfarne motstander. Bare se her:

Jonathan har de svarte brikkene, og fordelen har begynt å tippe over i hans favør. Bondestrukturen du ser er kjent fra flere åpninger, og praksis har vist at det er lurt å spille på den siden man har en åpen linje. Her har svart den åpne c-linjen, og derfor lønner det seg å spille på dronningfløyen. Et såkalt minoritetsangrep er løsningen, og det vil si å storme på med b7-b5-b4 for å skape spill på den siden av brettet. Tårnene til svart må derfor over til den siden av brettet, for eksempel med Tfc8, og svart ville hatt et lite overtak. Isteden fulgte 16…Tad8, som er helt fint, men ikke like direkte. Det fulgte 17.Lg5 Sf6 18.Te2 Tfe8 19.Tae1 Se4 20.Lxe7 Txe721.Sd2 som gir oss denne stillingen.  

Også her står svart brillefint. Enklest er å spille 21…Sxd2 22.Txd2 og så starte spillet på dronningfløyen, med 23…Tc7 for så å avansere bøndene på dronningfløyen. Om svart hadde spilt konsekvent på denne planen vil hvit hatt en forsvarsjobb foran seg.

Isteden gikk det litt i nedoverbakke herfra, og noen svekkende trekk førte til at hvit fikk inn et avgjørende angrep i sentrum.

2-0 til motstanderlaget, men jeg var likevel en fornøyd lagleder. Gutta hadde brukt tiden godt, og hang godt med mot drevne turneringsspillere som har spilt i lang tid. Gi ungdommene våre ett år til med erfaring, så vil det garantert gi resultater.

Nå satt de to voksne gutta igjen og kjempet for et uavgjort resultat. Dette skulle vise seg å bli to lange partier, der det var spenning til siste slutt.

Begge våre spillere presser for å redde en uavgjort.

På andrebord spilte Kai sitt aller første langsjakkparti mot en spiller utenfor klubben vår. At Kai er uerfaren som konkurransespiller var ikke synlig på brettet. Han avslo remis og kjempet innbitt både for sin egen del og for laget.  

Til tross for at det var et langt hardt utkjempet parti var det i tidlig midtspillet en virkelig god sjanse dukket opp.

Kai hadde havnet litt bakpå ut fra åpningen, og tenkte nok mest på å lirke seg ut av en vanskelig stilling. Nå har han imidlertid klart det, og han kan vinne ved å bytte mange ganger på b3, for så å slå en udekket løper på d6. Isteden ble det en hard kamp.

Blant tilskuerne i denne matchen var stormester Leif Erlend Johannessen. Her mente han at Kai stod litt bedre, og hadde gode muligheter til å presse om han spilte 33.Sxb3! for så å beholde to løpere mot svarts to springere. Løperparet er sterkt, og svart ville i så fall hatt en forsvarsjobb foran seg.  Isteden valgte Kai å spille 33.Lxc5 som lar den lille fordelen glippe ut av hendene. Problemet er nå at hvit ikke lenger har fordelen av løperparet, og med det fordufter overtaket. Det stoppet imidlertid ikke Kai fra å spille på vinst, og han avslo remis.

En god del trekk senere var det min tur til å føle meg optimistisk på Kai sine vegne.

Her spilte han det sterke 49.Ke4! Poenget er å jakte på svarts bønder. Herfra og inn spilte de to helt perfekt, og partiet endte remis noen trekk senere. Imponerende spill av Kai, og det mot en høyt rangert ungdom.

Med stillingen 2,5-0,5 til motstanderne var altså lagkampen tapt, men igjen satt Jan som hadde gradvis utspilt en svært talentfull spiller. I etterkant var Jan kritisk til eget åpningsspill, og det var virkelig en god mulighet der for hvit. Ser du hvordan hvit, motstanderen til Jan, kan få et stort overtak her:

Her kunne hvit spilt en av springerne til c4, og med det vunnet en bonde i tillegg fått en svært god stilling. Men når han ikke grep denne muligheten gikk det sakte men sikkert rett vei for vår førstebordspiller.

Her fikk Jan et materielt overtak ved å spille 21…Lb4! Hvit klarer ikke å forsvare både springeren og c4-bonden. Herfra og inn var det duket for posisjonspill, noe Jan behersker svært godt. Følgende plan er min favoritt fra partiet.

Med denne manøveren infiltreres hvits stilling for alvor. Hvit klarte til slutt å søke tilflukt i et rent bondesluttspill, men der var det ingen redning med bonde under. Jan førte seieren sikkert i havn.

Det ble et knepent tap, men jeg er stolt av laget. Alle imponerte på hvert sitt vis, og dette er bare starten på et lag som kommer til å mange seire i tiden fremover. Neste mulighet er søndag 7. januar, da vi skal på langtur til Bærum!


Publisert

i

av

Stikkord: